MEKKEKVELD ONSDAG 14. APRIL 2010

Etter flere år uten noe Vespa-mekking i klubbens regi, ble det en kveld i april arrangert mekkekveld for klubbens medlemmer.

Arrangør var undertegnede, og selv om mekkearbeidet ikke var helt det som var annonsert i innbydelsen, så det ut til at alle fikk noe utbytte av å være tilstede, selv om de færreste fikk anledning til å bli møkkete på hendene ved å skru selv denne kvelden.

Jeg hadde et par uker i forveien fått en forespørsel fra Elisabeth Eie, et av våre nyere medlemmer, om å reparere hennes Vespa 150 av 1962 modell. Hun hadde nemlig problemer med at den hoppet ut av gir, og jeg ble spurt om jeg kunne skifte girkrysset, da det var mest sannsynlig årsak. Jeg hadde egentlig tenkt å si nei, fordi jeg har så mange andre ting jeg skulle gjort på denne tiden, men fant ut at det å demontere og splitte en motor samt forklare både virkemåte og fremgangsmåte for demontering kunne være interessant å demonstrere på mekkkvelden. Som tenkt, så gjort.

Når gutta ankom PeRo Maskinservice i Asker, min arbeidsplass hvor dette ble avholdt, sto scooteren hennes på løftebukken min klar til å ta ut motoren. Jeg husker ikke eksakt antallet oppmøtte, men vi var vel en ti-tolv stykker mener jeg. Jan-Kåre Øien og Tom O. Johansen hadde til og med tatt turen helt fra Drøbak i ens ærend, og bildene her ble tatt av Jan-Kåre. Innimellom mekkeøktene ble kaffe og kaker servert. Jeg fikk også god hjelp av Arne Eier og Øistein Barhaugen i undervisningen.

Så var det å vise hvordan man tar ut motoren. Det ble understreket blant annet hvor viktig det er å notere eller ta bilde av hvordan de forskjellige ledningene er koblet sammen i koblingsboksen til motoren. Det var stort sett plankekjøring å plukke ut motoren, det var litt verre når selve motorblokken skulle splittes, da satt selvfølgelig den lengste gjennomgående bolten dønn fast. Dette er dessverre et altfor vanlig problem, det er av en eller annen grunn spesielt utsatt for korrodering mellom aluminiumet i motorblokken og stålet i bolten på dette stedet. Det er den fremste, nederste bolten og det er kanskje lett for vann å trenge inn der. Med hjelp av blåselampe (type skibrenner) og kraftige slag med hammer og messingdor fikk vi etter hvert løsnet blokkhalvdelene fra hverandre, men bolten hadde kun løsnet fra den høyre blokkhalvdelen. Jeg tror vi kan redde bolten, selv om den ble litt dårlig på gjengepartiet, for jeg har ikke lyst til å begynne å bore ut denne. Det er nemlig langt i fra lett! Boltstykket som sitter fast er 7mm tykt og ca. 75mm langt, og å bore kun i stålet, og ikke skli utenfor bolten og inn blokken som er av mykere aluminium er en bragd i seg selv. Det finnes andre muligheter, men som krever mer avansert teknologi, som for eksempel EDM. Men dette er dyrt å få gjort.

Vi fikk bare splittet motoren i sine bestanddeler, før det begynte å bli så sent at folk ville hjemover. Jeg så i etterkant et problem som jeg fortsatt lurer litt på hvordan vi skal takle, ved nærmere inspisering av motorblokken så jeg at det var til dels kraftige riper på veivakselen og i veivhuset hvor veiven åpner og lukker for luft/bensinstrømmen fra forgasseren og videre inn til sylinderen. Det må på et tidspunkt ha kommet noe fremmedlegeme(r) inn i innsuget som har gjort dette. Det er etter hva jeg har hørt veldig viktig at pasningen mellom veiv og veivhusflate er jevn, og ikke minst med minimal klaring for at bunnkompresjonen skal bli bra. På en totakter er det ikke bare kompresjon i sylinderen som må være bra, det skal også være en kompresjon i veivhuset for at motoren skal gå bra. Jeg er langt i fra noen ekspert på området, så ikke spør meg ut om dette. Det er mulig å reparere innsugsflaten med to-komponent epoxymasse som er beregnet til slikt, men jeg må undersøke litt hvordan man gjør det. Piaggio selv beskriver i sine verkstedmanualer hvordan epoxymasse brukes til slike reparasjoner, men der står det flere spesialverktøy som er nødvendige, samt en metalldreibenk stor nok til å svinge motorblokkhalvdelen i. Dette har ikke vi tilgang til, i hvert fall ikke de originale Piaggio spesialverktøyene.

Det som ellers skal gjøres, utenom å skifte girkrysset, blir selvfølgelig å sjekke at det ikke er mer som er ødelagt og å skifte alle slitedeler som er dårlige eller ”suspekte”. De fleste lagrene blir nok skiftet, det var litt ulyd å høre fra enkelte av dem. Simmerringer, O-ringer og pakninger skiftes selvsagt også.

Elisabeth sa også at hun ikke fikk skiftet gir i det hele tatt på scooteren, og det fant jeg i alle fall ut av. Hele girhåndtaket satt bom fast i styret, så jeg sprutet på rustløser mens jeg forsøkte å rikke på girhåndtaket, men det hjalp ikke. Så jeg måtte trå til med (mild) vold, og med en halv meter lang vannpumpetang, litt makt (og gummiduk rundt girhåndtaket for ikke å ripe det), sa det endelig ”knepp” og håndtaket løsnet. Med litt olje på, ble delene riktig så bevegelige igjen. Gir- og clutchvaierne tror jeg nok vi får bytte også før vi er ferdige.

Nye deler til scooteren er bestilt, og vi får se om vi får til en mekkekveld til når vi skal sette den sammen. Men jeg garanterer det ikke, jeg har er et par grunner til at jeg vil gjøre resten på egen hånd. Uansett blir det nok i hvert fall en mekkekveld til i sommer. Jeg hadde jo lovet å vise hvordan man skifter girolje og vaiere på en Vespa, så det har jeg ennå til gode.

Thomas Staubo

formann Vespa Club Old Boys